Jeg har de siste åra ikke gått Birken. Jeg synes det rett og slett er mye styr i forhold til antall timer på ski. Jeg har tenkt at det hadde vært gøy å gått Vasan, men også det er langt og reise og litt kaos med logistikken. Så kom det en melding fra Jan Kristian for en uke siden: «Jeg har startnr til deg hvis du vil være med» Da det ordnet seg med både startnr, transport og overnatting uten at jeg trengte å organisere noe, samt at familiens planer gjorde rom for dette, slo jeg til.
Jeg skulle sitte på med Tom Christian fra Mjøndalen. En man jeg aldri har møtt, men som jeg har hørt fra flere uavhengige kilder skal være en pratsom kar. Det viste seg å bli en hyggelig biltur til Trysil hvor vi plukket opp Jan Kristian. Han er også en jeg egentlig ikke kjenner, men har møtt på et par skirenn. Mye trivelige folk altså!
En annen ting som må sies er at oppladningen har vært suboptimal. Jeg hadde en flott vinterferietur med jentene. Mange mil på fjellski med tung sekk er neppe skjerpende på langrennsformen. Så slo jeg også til med en kjip forkjølelse, jeg som aldri er forkjølet. To dager på sofaen hvor imunforsvaret jobbet på høyspreng, gjorde meg sånn noenlunde klar.
Men hva skulle jeg egentlig bli klar for. Jeg var seadet til start i led 5. Reisefølget mitt startet betydelig lenger frem. Det synes jeg var skikkelig dårlig gjort. Jeg så for meg hvordan jeg bare kom til å stå og stange i første bakke. «Pass på stavene dine og at du ikke havner i slagsmål i første bakke» var tipset jeg fikk med meg på start.
Så var det vel igrunnen bare å legge seg. Tom Christian mente vi skulle opp 3.30 slik at vi fikk lagt ut skia godt posisjonert.
Vi brukte ca 15 min fra vi var ute av posen til vi var på plass i bilen.
Jeg traff en hyggelig svenske i skikøen og tiden gikk overraskende fort. Jeg har i det hele tatt vært omgitt av hyggelige svensker det siste døgnet. Da gjensto bare å spise frokost. I bilen.
Se for deg følelsen av å stå på en jorde i Sverige sammen med 16000 andre. Alle starter samtidig og det går i et gjevnt sig bortover. Det er skiløpere på alle kanter. Av og til høres lyden av carbonstaver som knekker etterfulgt av lett banning på svensk. Det gikk bedre en fryktet opp første bakken. Skia var helt perfekt. Jeg hadde spikerfeste og kunne gå rett opp. Det gled også så bra at jeg stort sett tok igjen folk i utforkjøringene. Skia er 5 år gamle Madshus redline, plukket av Tor på Intersport Kongsberg (litt reklame)
Vi passerte løypas høyeste punkt. Det er nå det begynner, eller egentlig begynte det ikke nå heller. Jeg gikk i kø. Pulsen var lav sone 2. Jeg gikk ikke renn, jeg gikk tur. Sammen med svensker i trang trikå. Det var hyggelig. Vi småpratet underveis og lurte på når rennet startet. Etter 3 mil løsnet det litt. Jeg fikk heng på et par gutter fra Trøndelag som plukka rygger. Det gikk unna, men de var for treige på neste matstasjon. Strategien min var å plukke rygger på matstasjoner, så da ble det styrtet et glass sportsdrikk før jeg raste videre. Jeg fortsatte offensivt i venstre spor. Jeg har en henstilling til dere som staker og som ikke er sterke nok til det. Imponerende greier, men kan dere være så snill å holde til høyre i bakken??
Etter drøyt 5 mil slo den smerten som de fleste som har vært gjennom noen barnefødsler kjenner til. Magemusklene trekker seg ukontrollert sammen og sier ifra om at NÅ må du roe ned. Det er fortsatt langt til mål og jeg legger meg lydig inn bak et tog mens krampa avtar. Og slik går det i rykk og napp. Sporet er fraværende. Det er litt som jeg er vant til fra Blefjell😅
Det beste jeg vet er å gå langt på ski, men også jeg når en grense. Etter 7 mil lengtet jeg til mål og lurte på når utforkjøringene skulle starte. Det var liksom bare flate strekk uten spor. Det var gubber på alle kanter som falt overende pga ruglete spor. Stavene knakk som fyrstikker. Undrer meg over hvor mange 1000 det gikk staver for i dag…
Men jeg kom i mål. Med begge stavene og smilet i behold. Tiden 6.50 er ikke noen rask Vassatid, men på dagens føre holdt det til 99 plass av ca 3000 damer og plass 2092 av ca 16000 startende og det er ganske gøy. Jan Kristian slo meg med nesten 50 min. Jeg får skylde på at han starta i led 2, for jeg kan hverken skylde på forkjølelse eller dårlige sku. Begge deler var helt knall i dag og jeg er fornøyd med disponeringen. På ett eller annet tidspunkt gikk jeg forbi mannen i Mjøndalsdress, men av hensyn til husfreden i bilen på vei hjem lar jeg være å utdype det noe mer. Jeg håper jeg får bli med disse gutta på tur igjen, for jeg tror ikke dette er siste gang jeg er med på sirkus Vasa 🤡🎪🎉
Gro Siljan Hjukse 
Bra kört och bra skrivet!
Hälsningar
Gustav Svensson
LikerLikt av 1 person
Hei!
Takk🤗Har ikke sett kommentaren din før nå😊Du hadde også en bra tur?
LikerLiker