Det har vært en spesiell vinter. Det har vært mye tid til å gå på ski. Snøen kom i desember og det har vært fint og stabilt vintervær. Like vel er det eneste skirennet jeg har fått gått klubbmesterskap i BK ski. Alt annet har blitt avlyst pga korona og smittevernhensyn.
Vi gikk «Pendlerrennet Pirat» for noen uker siden i strålende påskevær. Birken ble også avlyst, men vi sto hardt på å gjennomføre dette prosjektet som har vært et mål særlig for Jan Kristian som måtte avlyse i fjor når landet stengte ned.
Siste uken kom det ytterligere innstramminger og vi var igjen i tenkeboksen i forhold til en forsvarlig gjennomføring. Vi har droppet alt sosialt utenom skituren. Vi kjører hver vår bil, handler hjemme og møtes kun for å gå på ski. Frem og til bake, frem og tilbake…
Noe av det som er stas med skirenn er spenningen i forkant. Hva skal vi smøre med? Hvordan blir været? Denne gangen var fokuset og diskusjonen mer på «Hva får vi lov til av Høye?»
Men vi så alle frem til en stor opplevelse på fjellet gjennom natta og møttes på Lillehammer fredag ettermiddag med bilen full av ski og karbohydrater.
Turens deltagere er initsiativtaker Jan Kristian, fra Mjøndalen, som egentlig skulle gjort dette solo i fjor for å markere 10 årsjubileet for når han startet å gå Birken. Han hadde fått med seg Tor Christian fra Harstad og Rudi som for tiden bor i Oslo. På tampen ble også Ole-Petter fra Trysil og Odd Ivar fra Sandefjod med. En gjeng særdeles spreke og trivelige karer som ikke var redd for en real utfordring.
Gruppa hadde diskutert starttidspunkt litt frem og tilbake. Jan Kristian var overbevist om at det var lurt å starte på ettermiddagen for å få skarpt fint føre gjennom natta og gå siste runde i dagslys med bra med folk og stemning i løypa. Det skulle vise seg å være en klok vurdering. Føret var veldig skarpt og fint på første runde. Vi tok lett høydemeter opp til Sjusjøen. Alle var utrolig gira og klare for er døgn på ski.
Noe av det magiske ved å holde på ute over så lang tid er at man får med seg alle skiftene i naturen. Solnedgangen og lyset vi hadde over Sjusjøen på første runde var virkelig flott.
Hodelyktene kom på og vi gikk natten i møte med god motivasjon, gode ski og full enighet om å fokusere på korte delmål. Vi pratet lite om at vi skulle gå frem og tilbake og frem og tilbake. Rolf, journalist i Kondis var med oss opp mot Midfjellet, før han returnerte til ei god og varm seng. Vi andre var opptatt av å få maks ut av døgnet vi hadde på Lillehammer og gikk videre på ski.
Tre av oss hadde klister med dekning, Tor Christian brukte de fantastiske felleskiene sine som han stort sett glir fra de fleste med, Odd skøytet og Rudi staket på blanke. Alle var fornøyd med skivalget på første runde. Den gikk også overraskende lett med fint føre og vinden i ryggen over Raudfjellet. Vi var på Rena etter 3t og 45 min. Der hadde kjæresten til Ole Petter med hjelp av et par venninner rigget til poser med real turmat til oss.
Det var godt å fylle på lagrene med litt næring. vi spiste lite under veis. Det var noen sjokoladebiter og litt drikke, men hovednæringen kom fra real turmat ved hver vending. Fungerte greit for de fleste av oss. Så skulle vi tilbake da. Litt tungt å motivere seg til å starte på stigningen mot Skramstadsetra litt før midnatt fredag. Alle andre sitter hjemme med vin og smågodtskålene sine. Klager ikke altså, vi hadde rikelig tilgang på sjokolade og smågodt og det beste vi vet er å gå på ski. Tor Christian, som hadde byttet til stakeski og Odd, som skøytet lett avgårde kjørte sitt eget tempo på runde to, mens vi andre prøvde å holde motivasjon og fremdrift oppe i gjennblåste løyper og motvind over Raudfjellet.
Jan Kristian gikk litt næringstom ved Kvarstad og jeg var for en gang skyld ikke svakeste ledd som kom halsende bak. Jan Kristian hadde med seg pappaen sin som support i en bobil på Lillehammer og etter en rask telefon til han fikk Jan Kristian servert Cola på Sjusjøen kl 02.00 natt til lørdag. Snakk om god support. Da kviknet den lange mannen til og det gikk unna ned til Lillehammer og brått var vi halvveis etter totalt 9,5t.
Odd måtte kaste inn håndkle pga en skulderskade, men den spreke og positive karen som vi ikke kjente fra før hadde satt distansepers på ski. Det er like vel surt å måtte gi seg når resten av gjengen la ut på nest siste tur over fjellet. Vi tok det rolig i bakkene mot Sjusjøen og på flatene før Midfjellet kunne vi pakke vekk lyktene.
Ny påfyll av næring på Kvarstad før vi igjen kjempet oss over Raudfjellet. Stort sett er det gledelig å møte tråkkemaskiner når man er på skitur, men når man snart har gått Birken tre ganger og tråkkemaskina kommer og fjerner faste fine spor er det ikke like bra. Det ble betydelig tyngre forhold i nykjørte løyper, men det skulle gå en del hundre mennesker over fjellet på Qr-Birken denne dagen, så løypene måtte forberedes. Det er også litt vemodig at de ikke setter 8 spor i bredden slik man gjør når Birken faktisk blir arrangert. Da er det stas å komme over Raudfjellet med flagg og heiarop. Nå gikk det rett og slett litt trått, men vi kom oss over og nøt nedkjøring til Skramstad og Rena. Sliter med å henge på gutta i utforkjøringene. Får skylde på skia, men de var langt nede i realposen sin innen jeg fikk av skia.
Nå skulle vi bare tilbake. Det var godt å høre at alle var slitne og jobbet med å finne motivasjon for en siste tur. Eller motivasjonen var jo der, vi var alle veldig gira på fullføring og tenkte aldri på å gi oss, men vi hadde da liksom gått ett stykke på ski alt. Det var en jevn strøm med birkebeinere som la i vei fra Rena i det vi satte kursen rundt kl 9 og mange rygger å sanke.
Det kom meldinger om at vi var omtalt i ski-Classic sendingen på NRK, kondis hadde skrevet om oss og flere lokalaviser var opptatt av prosjektet. Det er alltid kjekt med oppmerksomhet, særlig denne gangen hvor målet var å samle inn penger til Ida Eides minnefond. Vi møtte mange under veis som hadde hørt om prosjektet også.
Siste gang på Skramstad! Nå begynte skiene til meg og Ole Petter å klabbe. Det ble en hard og frustrerende tur over Raudfjellet denne runden også med skraping av ski. Det var også blitt blemme under stortåa mi og den gjorde ekstra vondt når skiene lugget og hakket.
Ved Kvarstaddammen hadde Swix smørehjelp så skiene ble brukbare etter det. Gilde hadde pølseutdeling også. Jeg tok to og turen opp Midfjellet gikk overraskende lett!
På Midfjellet møtte vi igjen Rolf som tok bilder og heiet. Veldig hyggelig, men jeg synes gutta staka hardt inn mot Sjusjøen nå.
10 km til mål. Tror dette var de tyngste. Her pleier man alltid å være sliten og kjemper om plasseringer når man går ordinær Birk. Jeg hater de flate stakepartiene før man kommer inn på stadion. Men så er det jo plutselig over da! Og da var det tross alt ikke så ille like vel. Er på mange måter mer sliten når jeg kommer i mål etter å ha gått en runde på 3,5t en nå som vi, tross alt, har gått ganske rolig på ski i 20,5 timer.
Kan lett bruke klisjeen «Alle var enige om at det hadde vært en fin tur»
Men hva er drivkraften? Hvorfor gjør vi disse tingene? Jeg tenker det handler om å utfordre seg selv og strekke grenser. Kroppen er kul. Den takler det hodet ber den om. Det samholdet man opplever gjennom slike prosjekter klarer ikke jeg å finne i noen annen sosial arena. Jeg er utrolig taknemmelig for å ha muligheten. Både ved å ha støtte hos familie så vel som arbeidsgiver for rom til slike sprell. Jeg er også taknemmelig for å kjenne og stadig bli kjent med nye mennesker som man kan reise på eventyr sammen med. Alle som har denne interessen er trivelige folk som det er kjekt å bruke tid sammen med. Og det blir fort noen timer.
Dessuten fikk vi inn godt over 60 000 til Ida Eides minnefond og det kommer fortsatt bidrag slik at det kan kjøpes hjertestartere og drives opplæring av trenere i HLR. Tusen takk til alle som har bidratt. Vippsen er aktiv frem til påske 2021🤗
Noen av bildene er tatt av Jan Kristian Haugnæss og hans/vårt støtteapparat.
Gro Siljan Hjukse 
Har vært en fornøyelse å følge med dere via nett under turen. Har sjøl gått Birken en gang, mer enn nok med en strekning for min del….Jammen er dere noen sprekinger💪
LikerLikt av 1 person