Det hele startet som en kommentar pÄ Strava i desember nÄr jeg synes Henrik var litt i overkant ivrig pÄ Ä sanke runder pÄ golfbanen. «Hvis du fortsetter slik kommer du til Ä gÄ lengre en meg pÄ ski i desember». Og da fikk han blod pÄ tann og jeg mitt svare strev med Ä svare ut Þktene.
Vi var nesten enig om vÄpenhvile fÞr jul, men sÄ dro det seg til igjen. Det ble mange lange Þkter til tross for et noe fravÊrende skifÞre.
Romjula var preget av litt for dÄrlig skifÞre og litt for mange runder i det som mÄ fortone seg som Norges tregeste skilÞype. SÞtdalsrunden. Veldig fint, men intet yndet sted for milslukere.
Jeg hadde planlagt Ă„ sette nĂ„destĂžtet natt til nyttĂ„rsaften og la ut pĂ„ glissent fĂžre fra hytta pĂ„ Blefjell om kvelden. Det var rett og slett ikke fĂžre til Ă„ sanke mange mil, sĂ„ jeg gav meg rundt kl 04.00 med noen mils forsprang og satsa pĂ„ det skulle holde. En time senere, 05.00 startet Henrik sin nyttĂ„rstur og fikk pene 74 km i Ăstmarka fĂžr vi bikka 2022. Jeg ble slĂ„tt med bitre 4 mil.
Jeg er jo ikke mindre raus en at jeg ringer og gratulerer med seieren og sier at da er det «beste i januar» som gjelder. Den bet han ikke pÄ fÞr det gikk et par uker hvor stillingskrigen igjen var et faktum.
Jeg var ute pÄ en fin 6 milstur og trodde jeg skulle sette punktum for hele krigen, men den svarte han lett ut med et 4 mils motangrep samme kveld. Da bestemte jeg meg for at her mÄtte det skytes med skarpere ammunisjon og slo til med en helaften i ring pÄ Heistadmoen hvor sesongens fÞrste 10milstur var et faktum.
NÄ hadde jeg overtaket⊠Jeg fortsatte Ä kjÞre pÄ mot han som lÄ nede, men bÄde en 4 milstur og en 5 milstur og fÞlte at denne gangen gikk det veien. Helt til jeg ble helt satt ut da jeg fredag morgen sÄ det ramla inn ei 8 milsÞkt fra en golfbane i indre Follo. Da mista jeg egentlig litt motivasjonen. Skulle han aldri gi seg?? Vi skulle pÄ hytta og der var det ikke skifÞre.
Jeg lot som jeg godtok nok et tap og strategien var Ă„ ikke tirre opp konkurrenten mer en nĂždvendig fĂžr jeg sĂ„ skulle sette siste nĂ„destĂžtet pĂ„ sĂžndag. Da hadde jeg egentlig planlagt ei 10 milsĂžkt til, men var fornĂžyd etter 5. Man har jo tross alt familie og en jobb Ă„ betjene ogsĂ„. Og tror dere ikke det kom snikende en 4 milsĂžkt helt uventet utpĂ„ kveldenđDet var strek i regninga altsĂ„.
Det var likevel ganske spennende og likt helt til siste innspurt. Jeg pusta letta ut nÄr jeg kun sÄ det var registrerte en 5 milsÞkt pÄ mandag morgen, den skulle jeg klare Ä svare ut i lÞpet av kvelden! Den ble imidlertid etterfulgt av 11 km i lunsjen og ei ny kveldsÞkt. Da var det ikke nok timer igjen av januar 2022 og Henrik gikk igjen av med seieren i andre runde av «Vinterkrigen»
Og hvorfor? Jo, nÄr skifÞret er pÄ det dÄrligste sÄ trenger vi noe som kan motivere oss pÄ Ä komme seg ut. En slik konkurranse er ogsÄ full av taktikk for Ä prÞve Ä lure motstanderen med ulike bortforklaringer. I krig er alt lov, men Þktene mÄ logges umiddelbart pÄ strava slik at vi vet hva vi har Ä forholde oss til. Og at vi begge er klare for lange skirenn og ellers har lagt et godt grunnlag for resten av sesongen er det liten tvil om, men nÄ mÄ det inn litt mer kvalitet og teknikkfokus.
Og jeg innser jo litt bittert i etterkant at det eneste som kom ut av dette var at hovedkonkurrenten min til bĂ„de Pendlerrennet og troll har kommet i kjempeformđ€·ââïž
Gro Siljan Hjukse 
Det er sÄ artig og fÞlge deg. StÄ pÄ Gro. Du vinner denne krigen. Klem Kjersti
LikerLiker
Du er helt rÄ!
LikerLiker